Jeg kaller inn bøllene, de puslete gutta og de etterpåkloke veslevoksne barna inn på rektors kontor!

Retro Grunge Principal Office
Licensed from: mrdoomits / yayimages.com

Nå har jeg lenge fulgt og deltatt i debatten om minoritetsmangfoldet vi har i Norge og de utfordringene som følger med det. Først vil jeg begynne med å fremme både det Dronningen og statsministeren understreker, nemlig at dette mangfoldet er først og fremst en berikelse til vårt land og alle i Norge skal ha like rettigheter.

Med dette lagt til grunn burde resten gå av seg selv, men med alle nye situasjoner kan det oppstå utfordringer som vi må håndtere på best mulig måte. Nå er vi kommet dit hen. Vi har over flere ti år sett hvordan minoritetsmiljøer blir utsatt for sosialkontroll, tvang og æresrelaterte utfordringer. Vi opplevde nylig et forsøk på æresdrap, vi leser daglig om debattanter som tar til orde for deres og andre minoritetsungdoms rettigheter og kampen foregår daglig uavhengig av hvem som sitter i regjering.

Så skjer det som ikke skal skje og det jeg har fryktet aller mest, nemlig at disse minoritetenes kamp blir redusert til en partipolitisk dragkamp på bekostning av individets frihet og rettigheter. I stedet for å jobbe frem nye forslag som kan løse utfordringene er Aps nestleder Hadia Tajik mer opptatt av å kritisere. Det eneste hun oppnår er å fremheve seg selv, ikke saken.

Historien viser heldigvis at alle partier har vist vilje og gjort forsøk på å løse disse menneskenes utordringer gjennom tiltak og forslag. Men ingen har løst utfordringen 100%. Det vi også ser er at det må gjøres mer, kraftigere og raskere for at vi skal oppnå bedre resultater.

I følge henne selv har hun vært med i et parti som i flere tiår har jobbet med disse utfordringene, hvorav noen perioder i posisjon, og allikevel etter mitt syn har hun og hennes parti ikke gjort nok til at de kan ta kreditten for noen stor seier da disse menneskene fortsatt lever i en daglig kamp om å bli sett og hørt.

Wenche Fuglehaug har nettopp gitt ut boken «det store sviket» som omhandler norske jenter med innvandrerbakgrunn som må leve på skjult adresse. De forteller om vold og trusler fra sin egen familie og om hvordan det er å leve med redselen for sitt eget liv og hvordan samfunnet og myndighetene har sviktet. Hadde man stilt hvilken som helst av disse jentene spørsmålet om de opplever sin hverdag og situasjon som en seier, hadde svaret vært plent NEI. Dette bør være temperaturmåler nok for at man ikke skal påberope seg tittelen «en vinner» og ta på seg ansvaret for å peke ut bøllene og resten av skolegården som syndebukker.

Jo det store problemet ligger hos foreldrene, deres ukultur og miljøer. Uten å fokusere på foreldrene, som besitter så stor makt at de klarer å overtale ungdom vokst opp i Norge til å være med på denne typen tvang, kontroll og handlinger er slaget tapt. Vi må angripe hele problemet og ikke bare deler av det.

Som den strenge men pedagogiske rektoren jeg er, gir jeg Hadia en anmerkning og advarsel om at det å bølle med bøllene gjør deg ikke til en mindre bølle. Men ønsker du faktisk å løse problemet må du rette kanonene mot de som faktisk mobber offeret, nemlig foreldrene, miljøet, ukulturen og religionen.

 

Dana-Æsæl Manouchehri
Generalsekretær LIM.
Likestilling, Integrering og Mangfold

Dette mener partiene om innvandring og integrering

Oslo 20160413.
Venstres leder Trine Skei Grande og Abid Raja holder pressekonferanse i forbindelse med Venstres landsmøte i Tønsberg kommende helg.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Valgforskerne har funnet ut at hele 68 % av velgerne synes at det er vanskelig å se hva som skiller de ulike partiene, derfor i forbindelse med stortingsvalget 2017 har LIM (likestilling, integrering og mangfold) evaluert de ulike partienes innvandring og integreringspolitikk for å se om vi klarer å belyse forskjellene og likhetene mellom de største partiene.

Vi har gjennomgått partienes programmer, forslag og uttalelser og sett på hvilken politikk partiene har ført i praksis og hvilke uttalelser og forslag de har framsatt. Kriteriene for vurderingen bygger på LIM´s visjon og verdier. Vi har undersøkt i hvilken grad partienes innvandrings og integreringspolitikk ivaretar følgende

  • Brobygging og inkludering
  • Vektlegging av integrering i programmet
  • Tiltak for minoritetskvinner
  • Vektlegging av aktivisering

Grunnholdningen er lik behandling av nordmenn og innvandrere. Alle skal ha samme rettigheter og plikter. Individene har selvstendig ansvar for aktivt å integrere og tilpasse seg norske samfunnsforhold. Partiet får trekk for lite avstandsskapende retorikk med tanke på brobygging og inkludering. Men det trekker opp for konkrete tiltak på integrering og tiltak rettet mot minoritetskvinner.

Det norske samfunnet preges fortsatt av det ujevne maktforholdet mellom menn og kvinner. Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene er store. Fordi makten mellom kvinner og menn er ulikt fordelt, vil tilsynelatende kjønnsnøytral politikk slå ulikt ut for menn og kvinner og forsterke ulikhetene knyttet til makt, muligheter og ressurser. Partiet for pluss for mange gode tiltak for en bedre og raskere integrering på generelt grunnlag. Men partiet får trekk for lite synlighet for sin politikk og lite konkrete tiltak rettet mot minoritetskvinner.

 

Partiet baserer dette arbeidet på grunnleggende menneskerettigheter og at individet selv må bidra gjennom arbeid, ansvar, og felles norske verdier som demokrat, tillit, likestilling og likeverd. Høyre har stor fokus på hverdagsintegrering på lokalt nivå. Partiet får trekk for synlighet for sin egen politikk, partiet er veldig anonyme i forhold til brobygging og inkludering, men det trekker opp for konkrete tiltak på integrering og tiltak rettet mot minoritetskvinner.

 

Integrering er en toveisprosess der forholdene må legges til rette for at nyankomne innvandrere skal bli godt integrert i det norske samfunnet. Det er behov for en omlegging av integreringspolitikken. Senterpartiet er lite konkrete i politikken sin rettet mot minoritetskvinner. Generelt ganske anonym til hele problemstillingen til utfordringer for minoritetskvinner og fører en lite synlig politikk på feltet. Partiet får pluss i forhold til gode tiltak på integrering på et mer generelt grunnlag.

Integrering i et nytt og ukjent samfunn er en prosess der både innvandreren og vi som storsamfunn har et stort ansvar. For KrF betyr det at både det offentlige, næringslivet, ideell sektor og vi som medmennesker må bidra. Partiet blir for generell og virker litt blottet for de faktiske forhold og utfordringer som minoritetene møter på i integreringsprosessen. Det kan virke som partiet er redd for å fornærme noen og dermed fører en safe profil med lite synlighet i hva de faktisk mener. KRF får pluss for integreringstiltakene på et mer generelt grunnlag.

Kjennetegnet på en vellykket innvandringspolitikk er om vi klarer å integrere og inkludere nye mennesker i samfunnet. Å inkludere handler om å forene ulike mennesker uavhengig av forutsetninger og bakgrunn. Inkludering er mer krevende, men vil skape et varmere, rausere og tryggere samfunn. Venstre får trekk for mangel på integreringstiltak som er rettet spesifikt mot minoritetskvinner, men får pluss for inkuderende retorikk, konstruktiv holdning og gode generelle tiltak på integrering. Dette er partiet som fokuserer mest på brobygging og har klare prinsipper.

Alle utredninger av norsk integrerings- og innvandringspolitikk viser at det aller viktigste for å sikre økonomisk og sosial bærekraft i innvandringspolitikken er å styrke integreringen. Partiet blir for generell og fokuserer lite på faktiske forhold og utfordringer som minoritetene møter. Virker som partiet har valgt en trygg linje med lite konkret og selvdefinert politikk. MDG får pluss for integreringstiltakene på et mer generelt grunnlag.

 

Innvandrere som kommer til Norge er en ressurs for samfunnet, og vi har alt å tjene på å inkludere dem i samfunnet. Da er det viktig å sørge for god språkopplæring, sørge for at informasjon er lett tilgjengelig på mange språk og sørge for at alle får jobb. Rødt vil gi arbeidstillatelse til asylsøkere, sånn at de kan jobbe mens de venter på svar på asylsøknaden sin. Partiet har imøtekommende retorikk men litt for generell politikk. Det trekker opp at partiet benevner minoritetskvinner og deres utfordringer som et eget punkt, men mangler flere konkrete tiltak.

 

Innvandring gir mange muligheter, og mange med innvandrerbakgrunn bidrar på en positiv måte. Integreringen går i hovedsak bra, noe vi ser ved at mange unge med innvandrerbakgrunn lykkes i utdanning og arbeidsliv. Samtidig er det også utfordringer. Vi må øke kvinners deltakelse i arbeidslivet, styrke norskopplæringen og ta utfordringer med æreskultur på alvor. Partiet ser alvoret med ukulturer og setter kvinner i fokus, Sv har mange konkrete tiltak som er rettet mot minoritetskvinner, men mangler tiltak på den generelle integreringen. Retorikken er inkluderende og konstruktiv.

 

 

Konklusjon:

Det finnes både retoriske og innholdsmessige likheter mellom flere av partiene. En ting som er helt sikkert er at det egentlig ikke går et tydelig skille mellom venstre og høyre siden i spørsmålet. For øvrig kan man merke seg at FrP i sum ikke har den strengeste politikken alene, og at de faktiske forskjellene er langt større i retorikk, aviser og media enn i partiprogrammene.

Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil ha det strengeste regelverket. Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne plasserer seg i midten, mens KrF, Rødt, Sv og Venstre står for den mest liberale innvandringspolitikken. Når det gjelder integrering og integreringstiltak er det marginale forskjeller mellom partiene.Alle ønsker naturligvis raskest og mest effektive integreringsprosesser og kommer med en rekke kulepunkter med tiltak som stort sett går igjen i alle programmene, om man finner seg helt til Høyre eller helt til Venstre siden av den politiske aksen.

 

Æsæl Manouchehri
Generalsekretær LIM
Likestilling, integrering og mangfold

Ikke lek helt på bekostning av min frihet!

Businessman - Superhero
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Kjære Arild Rønsen, så bra at du ser på et kvinneundertrykkende, dehumaniserende, diskriminerende plagg som holder over 40milloner kvinner tilbake på verdensbasis, som et dritstilig og råsexy plagg. Det er nettopp på bakgrunn av slike seksualiserte kommentarer at kvinner i utgangspunktet blir tvangstildekt. La meg forklare deg problemstillingen som du ikke helt forstår.

Dette er et plagg som ved «feilbruk» eller unnlatelse av bruk kan i mange land gi fatale utfall som steining og henrettelse. Skikkelig dritstilig?

Du etterspør religionsfrihet som norsk verdi, jeg etterspør likestilling og kvinnefrigjøring som norske verdier, jeg etterspør ropene om diskriminering av kvinner i en religion som egentlig stiller samme ærbarhetskrav til både menn og kvinner, men i praksis rammer kun kvinner. Råsexy eller hva?

Du uttrykker din frustrasjon på vegne av andre religioner, især islam, som blir diskriminert eller nedprioritert i forhold til kristendommen, men kvinner som blir diskriminert i praksis av samme religion som du forvarer, ser du bort ifra. Stemmen din er fraværende, selvfølgelig! Du taler på vegne av den frie kvinnen på bekostning av den som er fanget. For det er Islam som er det nye eksotiske, Allahuakbar!

Du bor på østkanten, og det eneste du bekrefter med din geografiske tilhørighet er at antallet tildekte kvinner også har økt her i Norge, i henhold til dine egne ord er du «omringet av disse kvinnene». Mange av disse har helt sikkert valgt det selv, men det finnes sikkert noen av dem som ikke har det frie valget. Syntes du de er like eksotiske? Det er bra at man er observant og ser og følger med på utviklingen i nærmiljøet man bor i, som østkanten, men løft blikket, skru på Tv`n og se hva som foregår i Saudi Arabia, Iran, Egypt og Jemen. Kvinner blir drept daglig i frigjøringens navn, og her sitter vi i Norge, navlebeskuende og blinde for hva som skjer rundt oss.

La meg si det på et språk som Ole Nordmann forstår, ta deg ei pære, og ikke lek helt på bekostningen av min frihet.

Så fint å høre at du gleder deg over at stadig flere unge muslimer, især kvinner, våger å ta ordet i offentligheten, meg selv inkludert regner jeg med? Men jeg ser frem til den dagen du heier på de kvinnene som kaster sløret etter et liv under tvang.

Når det gjelder hele den saken med NRK og hijab burde aldri navnet til Faten vært nevnt, dette flytter fokus fra sak til person, noe som er uheldig både for sakens tyngde og Fatens frie valg. Denne diskusjonen og debatten er så mye større enn de som ikke har forstått forskjellen mellom skaut og hijab, eller ser på hijab med Jan Thomas sine briller på.

La meg si det slik, toleranse for intolerante kulturer og holdninger er ikke en ønskelig som norsk verdi.

Æsæl Manouchehri
Generalsekretær LIM
Likestilling, integrering og mangfold

Den usynlige borgerkrigen

Us or them, opposite signs
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

Jeg har lenge observert de steile frontene i det offentlige ordskifte mellom ytterliggående grupper på begge sider med den tause majoriteten i midten. Etter mitt syn har dette utviklet seg til å bli en usynlig borgerkrig.

Jeg måtte slå opp definisjonen borgerkrig for å få bekreftet mitt syn og teori, for så videre å gjør meg noen tanker på hvordan vi kan komme oss ut av denne borgerkrigen og ta plattformen for det offentlige ordskifte tilbake.

Man kan si at en borgerkrig er en indre krig i en nasjon og stat, mellom landets innbyggere. Både minoriteter og majoriteten er en del av denne innbyggermassen. Selv om disse ytterliggående gruppene ikke er i besittelse av en del av det nasjonale territoriet og gruppen i opprør ikke nødvendigvis har en erkjent krigførende posisjon slik tradisjonelle borgerkriger foregår, ser man allikevel konturen av en intern uro og verbal krig mellom innbyggerne. En borgerkrig forstås gjerne i henhold til fire kategorier.

  • Etniske konfliktlinjer, hvor konflikten utarter seg mellom folkegrupper, definert i et spenn mellom avstamning, opphavsmyter og identitet.
  • Økonomiske konfliktlinjer, hvor konfliktmarkøren i fortellingen om krigen ofte knytter seg til nødvendige ressurser som vann, energi, mat og territorium, med videre forbindelser, foruten klasseskiller.
  • Religiøse konfliktlinjer, hvor konflikten ses i lys av sivilisasjonsdannende identiteter som i visse tilfeller framstår uforsonlige.
  • Ideologiske konfliktlinjer, hvor konflikten forsøkes ses i lys av de teoretiske overbyggene beslutningstakere har å støtte seg til.


Man kan kategorisere det slik at de etniske konfliktene handler ikke om en spesifikk etnisitet men, utfra debatten oppfattes det slik at det er nordmenn mot resten, der vi ser at det allerede er skapt et ?vi mot dem? holdning og dette er i ferd med å bli normalisert. Noe som ikke er representativt for majoriteten av Norges befolkning.

Det samme oppleves når man snakker om religion, Islam er blitt alles felles fiende og en trussel mot nasjonen. Man kan utvide denne kategorien og tilføye vestlig ideologi og kultur mot kultur og verdier fra Midtøsten. Og holdningene blir fremstilt som om at disse nye kulturelle innslagene som kommer med våre nye landsmenn er en trussel mot den vestlige kulturarv. Slik jeg oppfatter det ser de fleste på disse nye innslagene som en berikelse av en allerede eksisterende vestlig kultur.

Dermed per definisjon, kanskje ikke rettslig, men dog så ser vi etter mitt syn symptomer på en form for usynlig borgerkrig. Heldigvis er vi ikke kommet så langt at man har sett mange voldelige reaksjoner på bakgrunn av disse uenighetene, men det er et tidsspørsmål når man ser til Sverige. Når man ser at disse ytterliggående gruppene fortsetter å rekruttere og spille på disse holdningene og befolkningens frykt.

La meg ikke fremstille dette som en rosenrød fortelling, det er mange ting som følger med andre kulturer og religioner som ikke er bra og forenlig med det som er akseptert i Norge, og de må bekjempes på det hardeste. Jeg nevner bare eksempelvis tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, sosial kontroll osv. Men dette er ikke representativt for hele denne massen og hva de står for. Vi må ta disse problemstillingen på alvor, uten å stigmatisere og tillate en endring i befolkningens grunnleggende holdninger i en fiendtlig retning.

Jeg opplever at løsningen ligger i den store tause majoriteten, disse ytterliggående gruppene har fått for stor makt og plattform til å definere klimaet i Norge på bekostning av vår taushet og likegyldige holdning. Majoriteten er stort sett enige om forholdene og anser både minoriteter og majoriteten som en del av innbyggertallet. De fleste innser at uten begge, både minoritetene og majoriteten hadde ikke Norge fungert.

Mens disse to ytterliggående gruppene ønsker ikke å akseptere dette forente synet og trekker i hver sin retning for å skape polarisering og parallell samfunn. Den ene gruppen spiller på frykt og redsel for det ukjente, mens den andre tar rollen som offer og stiller særkrav og krever særbehandling.

Composite image of silhouettes shaking hands
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

I have a dream!!!!

Når vi som majoritet ser dette, hvordan kan det ha seg at vi sitter stille og lar dette skje? Med vår taushet legitimerer vi disse holdningene og bevegelsene. Vi gir disse gruppene definisjonsmakten og lar dem definere vårt syn på samfunnet som ikke samsvarer med realiteten.

Vi må våge å forene oss offentlig, muslimer, sekulære og eks muslimer, folk fra alle nasjoner og farger, ta et oppgjør med disse kreftene og vise at vi ikke aksepterer særkrav eller forskjellsbehandling av innbyggerne. Vi har ett sett med leveregler som er lik for alle, uavhengig av om du hører til majoriteten eller en minoritet, forankret i likhetsprinsippet.

Men vi må å påpeke ukultur hos minoritetene som ikke forenes med de felles levereglene vi har og samtidig våge å påpeke nordmenns kalde holdning og syn på innvandrere som ikke er forenlig med den hjertevarme nasjonen vi ønsker å være.

Dette må vi gjøre uten at man blir stemplet som rasist eller islamist. Hvis flere fra den tause majoritet hadde gjort dette, så hadde rammene for vårt samfunn blitt klarere og vi kunne møtt disse ytterliggående gruppene med en bred front bestående- og representert av hele våres innbyggermasse, med alle dens farger, religioner, etnisiteter og kjønn. Kun ved å fremstå forent kan vi ødelegge fotfeste til disse gruppene og skape harmoni i samfunnet.

 

Æsæl Manouchehri
Generalsekretær
Likestilling, integrering og mangfold (LIM)

Friheten må vurderes etter resultatet av konsekvensene

Middle eastern man physically abusing his wife on black background (this picture have been shot with a Hasselblad HD3 II 31 megapixels)
Foto: Istock

I flere runder har vi prøvd å kaste lys over de negative sidene ved tvangstildekking av kvinner, både nasjonalt og internasjonalt. Noe av motstanden man møter er blant annet at kvinner må selv få velge fritt hva de ønsker å gå med. Et prinsipp som man i utgangspunktet ikke har problemer med å støtte.

Men når konsekvensen av den samme friheten får et fatalt utfall slik som det gjorde for den 21 år gamle kvinnen «Bina» som flyttet til Sverige i november 2015. Kvinnen, samt hennes ektemann og unge datter, ble plassert på et flyktningmottak i Maiannelund, men etter bare syv måneder i Sverige ble hun drept av sin ektemann.

Bakgrunnen for drapet skal i følge hennes søstre være at hun ville slutte å gå med slør.

Skjermdump fra Aftonbladet

Den svenske avisen Aftonbladet har også avdekket at denne saken ikke er unik. Bare i 2016 ble seks kvinner, som hadde oppholdt seg i landet i mindre enn fire år, drept.

  • En 24 år gammel kvinne fra Afghanistan gikk fra sin mann etter bare to måneder i Sverige, og flyttet inn med en annen ung mann i Södertälje. Både hun og den unge mannen ble drept 15. januar.
  • En 45 år gammel kvinne på flukt fra krigen i Syria ble den 28. mars drept av sin sjalu ektemann på en skogstur.
  • En 31 år gammel kvinne fra Eritrea angret på at hun hadde lovet å gifte seg med en landsmann i Kiruna. Han kvelte henne den 26. juli, og hang henne så i dusjen i et forsøk på å få det hele til å se ut som selvdrap.
  • Den 22. november ble en 30 år gammel kvinne drept av sin ektemann. Hun hadde levd i Sverige i to år, men da ektemannen flyttet etter oppfattet han kvinnen som forandret. Hun ble drept foran parets barn.
  • Den 9. desember ble en kvinne drept i Färsta med øks. Hennes eldre samboer tok deretter sitt eget liv.

Det er i slike situasjoner og etter slike hendelser man lett forstår at friheten til å dekke seg til ikke kan sammenliknes med friheten til å gå uten tvangstildekning. Vi hører aldri om æresrelaterte drap på kvinner som har valgt å dekke seg til, da balansen på frihet er knyttet opp mot mannens ære og når han føler seg krenket.

Videre ser vi at premissene som blir lagt for denne type frihet, nå overlatt til blant annet det landet som foretar flest brudd på nettopp disse standardene- Saudi Arabia. En frihet som skal fremme kvinners rettigheter, dokumentasjon på realiteten kvinner har i de forskjellige landene i verden og forming av globale standarder på likestilling og bemyndiggjøring av kvinner.

Er vi så naive at vi tror at de samme personene som tillater og støtter opp om denne type urett mot kvinner, i en internasjonal sammenheng skal forsvare kvinners rettigheter og frihet i strid med sitt eget lovverk som praktiseres i deres eget land?

Dette i seg selv er en hån mot kvinner verden over. Skulle man få best resultat av et slikt arbeid, burde majoriteten av panelet bestå av en sammensetning av kvinner som besitter full frihet og kvinner som er undertrykt og ikke eier noen type frihet utenom den mannen bestemmer at kvinnen skal ha.  

Friheten må vurderes etter resultatet av konsekvensene som kommer når kvinner prøver å etterstrebe full frihet. Når resultatet blir fatalt har vi feilet på vegne av alle kvinners frihet. Enten så er alle kvinner frie, ellers så er de ikke det. Vi kan ikke snakke om frihet for kvinner når det kun gjelder de i Vesten med vestlig bakgrunn.

Æsæl Manouchehri
LIM- Likestilling, integrering og mangfold

hits