hits

juli 2017

Den usynlige borgerkrigen

Us or them, opposite signs
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

Jeg har lenge observert de steile frontene i det offentlige ordskifte mellom ytterliggående grupper på begge sider med den tause majoriteten i midten. Etter mitt syn har dette utviklet seg til å bli en usynlig borgerkrig.

Jeg måtte slå opp definisjonen borgerkrig for å få bekreftet mitt syn og teori, for så videre å gjør meg noen tanker på hvordan vi kan komme oss ut av denne borgerkrigen og ta plattformen for det offentlige ordskifte tilbake.

Man kan si at en borgerkrig er en indre krig i en nasjon og stat, mellom landets innbyggere. Både minoriteter og majoriteten er en del av denne innbyggermassen. Selv om disse ytterliggående gruppene ikke er i besittelse av en del av det nasjonale territoriet og gruppen i opprør ikke nødvendigvis har en erkjent krigførende posisjon slik tradisjonelle borgerkriger foregår, ser man allikevel konturen av en intern uro og verbal krig mellom innbyggerne. En borgerkrig forstås gjerne i henhold til fire kategorier.

  • Etniske konfliktlinjer, hvor konflikten utarter seg mellom folkegrupper, definert i et spenn mellom avstamning, opphavsmyter og identitet.
  • Økonomiske konfliktlinjer, hvor konfliktmarkøren i fortellingen om krigen ofte knytter seg til nødvendige ressurser som vann, energi, mat og territorium, med videre forbindelser, foruten klasseskiller.
  • Religiøse konfliktlinjer, hvor konflikten ses i lys av sivilisasjonsdannende identiteter som i visse tilfeller framstår uforsonlige.
  • Ideologiske konfliktlinjer, hvor konflikten forsøkes ses i lys av de teoretiske overbyggene beslutningstakere har å støtte seg til.


Man kan kategorisere det slik at de etniske konfliktene handler ikke om en spesifikk etnisitet men, utfra debatten oppfattes det slik at det er nordmenn mot resten, der vi ser at det allerede er skapt et ?vi mot dem? holdning og dette er i ferd med å bli normalisert. Noe som ikke er representativt for majoriteten av Norges befolkning.

Det samme oppleves når man snakker om religion, Islam er blitt alles felles fiende og en trussel mot nasjonen. Man kan utvide denne kategorien og tilføye vestlig ideologi og kultur mot kultur og verdier fra Midtøsten. Og holdningene blir fremstilt som om at disse nye kulturelle innslagene som kommer med våre nye landsmenn er en trussel mot den vestlige kulturarv. Slik jeg oppfatter det ser de fleste på disse nye innslagene som en berikelse av en allerede eksisterende vestlig kultur.

Dermed per definisjon, kanskje ikke rettslig, men dog så ser vi etter mitt syn symptomer på en form for usynlig borgerkrig. Heldigvis er vi ikke kommet så langt at man har sett mange voldelige reaksjoner på bakgrunn av disse uenighetene, men det er et tidsspørsmål når man ser til Sverige. Når man ser at disse ytterliggående gruppene fortsetter å rekruttere og spille på disse holdningene og befolkningens frykt.

La meg ikke fremstille dette som en rosenrød fortelling, det er mange ting som følger med andre kulturer og religioner som ikke er bra og forenlig med det som er akseptert i Norge, og de må bekjempes på det hardeste. Jeg nevner bare eksempelvis tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, sosial kontroll osv. Men dette er ikke representativt for hele denne massen og hva de står for. Vi må ta disse problemstillingen på alvor, uten å stigmatisere og tillate en endring i befolkningens grunnleggende holdninger i en fiendtlig retning.

Jeg opplever at løsningen ligger i den store tause majoriteten, disse ytterliggående gruppene har fått for stor makt og plattform til å definere klimaet i Norge på bekostning av vår taushet og likegyldige holdning. Majoriteten er stort sett enige om forholdene og anser både minoriteter og majoriteten som en del av innbyggertallet. De fleste innser at uten begge, både minoritetene og majoriteten hadde ikke Norge fungert.

Mens disse to ytterliggående gruppene ønsker ikke å akseptere dette forente synet og trekker i hver sin retning for å skape polarisering og parallell samfunn. Den ene gruppen spiller på frykt og redsel for det ukjente, mens den andre tar rollen som offer og stiller særkrav og krever særbehandling.

Composite image of silhouettes shaking hands
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

I have a dream!!!!

Når vi som majoritet ser dette, hvordan kan det ha seg at vi sitter stille og lar dette skje? Med vår taushet legitimerer vi disse holdningene og bevegelsene. Vi gir disse gruppene definisjonsmakten og lar dem definere vårt syn på samfunnet som ikke samsvarer med realiteten.

Vi må våge å forene oss offentlig, muslimer, sekulære og eks muslimer, folk fra alle nasjoner og farger, ta et oppgjør med disse kreftene og vise at vi ikke aksepterer særkrav eller forskjellsbehandling av innbyggerne. Vi har ett sett med leveregler som er lik for alle, uavhengig av om du hører til majoriteten eller en minoritet, forankret i likhetsprinsippet.

Men vi må å påpeke ukultur hos minoritetene som ikke forenes med de felles levereglene vi har og samtidig våge å påpeke nordmenns kalde holdning og syn på innvandrere som ikke er forenlig med den hjertevarme nasjonen vi ønsker å være.

Dette må vi gjøre uten at man blir stemplet som rasist eller islamist. Hvis flere fra den tause majoritet hadde gjort dette, så hadde rammene for vårt samfunn blitt klarere og vi kunne møtt disse ytterliggående gruppene med en bred front bestående- og representert av hele våres innbyggermasse, med alle dens farger, religioner, etnisiteter og kjønn. Kun ved å fremstå forent kan vi ødelegge fotfeste til disse gruppene og skape harmoni i samfunnet.

 

Æsæl Manouchehri
Generalsekretær
Likestilling, integrering og mangfold (LIM)